Datasentre i Norge

Om rapporten

Implement Consulting Group har utført oppdraget ’Ringvirkningsanalyse av gjennomførte og potensielle datasenteretableringer i Norge’ for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Formålet med rapporten er å bidra til å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere mulige ringvirkninger av gjennomførte og potensielle datasenteretableringer i Norge.

Rapporten er en todelt analyse. Første del består i en kartlegging av datasenteretableringer i Norge frem til i dag og ringvirkninger av disse etableringene. Den andre delen av analysen består i å analysere ringvirkninger av datasenteretableringer i Norge med utgangspunkt i et antall scenarioer.

Rapporten er utarbeidet av en gruppe økonomiske, tekniske og kommersielle eksperter fra kontorer i Norge, Danmark og Sverige. Underveis har vi konsultert eksperter og markedsaktører i Norge og drøftet rapporten med oppdragsgiver. Rapportens konklusjoner er imidlertid alene Implement’s vurderinger og anbefalinger. Hellerup og Oslo Oktober 2020.

Vår kartlegging av datasenterindustrien i Norge viser at:

• Norges datasenterindustri består i dag av ca. 18 datasentre
• Det eksisterer i dag utelukkende datasentre av typen colocation
• Størrelsen spenner fra 6 helt små (< 2 MW), til 7 mellomstore (2-8 MW) og 5 store (>8 MW) datasentre
• Bransjen vokser 17 prosent i året siden 2010 målt i MW-kapasitet, hvilket er på samme nivå som globale
• De siste to årene 2019/2020 har bransjen økt tempoet og investert rundt 2,7 milliarder kroner i nye datasentre

I ringvirkningsanalysen beregnes bidraget til verdiskaping fra de datasentre som er etablert i Norge i dag. Denne analysen viser at:

• Datasenterindustrien i dag bidrar med 2.376 jobber i norsk næringsliv (direkte, indirekte og indusert)
• I 2019 bidro datasenterindustrien (inkl. underleverandører og induserte effekter) med 3,1 milliarder NOK svarende til ca. 0,1 prosent av årlig BNP
• I tillegg kommer en ytterligere produktivitetseffekt for virksomhetene i Norge fra lokalisering av datasentre i Norge i form av kostnadsbesparelser, økt smidighet og bruk av ny teknologi

Vi har også sett på fremtidige ringvirkninger av forskjellige typer datasentre. Denne analysen viser at:

• Et gjennomsnittlig colocation-datasenter forbruker 6 MW og bidrar i dag med 140 mill. NOK per år. Det forventes at colocation-datasentre vil fortsette å ekspandere i Norge de neste årene. Om den nåværende veksten fortsetter, forventes det en fordobling av ringvirkningene fra colocation de neste fem årene til ca. 6 milliarder NOK i 2025.
• Fremtiden kan dessuten by på fremvekst av såkalte edge-datasentre. Et typisk edge-datasenter er betydelig mindre enn de colocation-datasentrene som finnes i Norge i dag.
• Utbredelsen av edge-datasentre i Norge er svært begrenset i dag. På grunnlag av en like-for-like-sammenligning av edge og colocation med samme strømforbruk er det vår vurdering at et nettverk av edge-etableringer vil ha større ringvirkninger og vekstvirkninger, da edge er mer arbeidskraftkrevende. Strømmessig går det ca. 800 edge datasentre på et av dagens gjennomsnittlige colocation-datasentre. En edgedatasenterstruktur, som samlet leverer 6 MW (dvs. tilsvarende dagens colocationdatasentre) vil etter vår vurdering skape ringvirkninger på ca. 150-200 ansatte og gi et bruttoproduktbidrag på ca. 200 mill. NOK per år.
• Det er ingen egentlige hyperscale i Norge på tross av flere forsøk. Fremtiden kan likevel by på dette. Et typisk hyperscale-datasenter bruker strøm som svarer til omkring 20 av dagens colocation-datasentre. Vår vurdering er at tiltrekning av hyperscale-datasentre i en like-for-like-sammenligning med samme strømforbruk vil ha mindre ringvirkninger enn colocation da hyperscale er mer effektiv. Konkret vurderer vi på bakgrunn av eksisterende studier av hyperscale-datasentre, at et hyperscale-datasenter på eksempelvis 100 MW skaper ringvirkninger på ca. 800-900 ansatte og bidrar med et bruttoprodukt på ca. 1,0-1,1 milliarder NOK per år.

Vi har også søkt å kvantifisere produktivitetseffektene (katalytiske effekter) for datasentrene. Vårt fokus er på effektene for brukerne av de forskjellige typene datasentre (såkalt nedstrøms verdiskaping). Denne analysen viser:

• Produktivitetseffekter for brukerne kommer i form av kostnadsbesparelser, økt smidighet og bruk av ny teknologi, hvor særlig de to siste vil være større ved etablering av datasentre i Norge (sammenlignet med andre land)
• Produktivitetseffektene er vanskelige å kvantifisere, men beste-i-klassen-eksempler viser at de som i stor grad utnytter disse effektene kan ha en lønnsomhet som er 26 prosent høyere, og salgsinntekter fra fysiske aktiva som er 9 prosent høyere, enn hos sammenlignbare selskaper
• Produktivitetseffektene varierer både mellom typer av datasentre og innen hver type
• I tillegg til effekter for norske selskaper som brukere av datasentre, har det vist seg andre steder at det også er positive effekter for leverandører til datasentrene, og selskaper i klynger rundt datasentrene. I tillegg kan det oppstå signaleffekter når utenlandske selskaper finner Norge mer attraktivt.

Vi mener at disse forholdene er veldig viktige i det videre arbeidet med den norske datasenterstrategien. Datasenterstrategien bør søke å maksimere samlet bidrag til samfunnet i form av verdiskaping, produktivitet og sysselsetting i Norge.

I scenario-analysen har vi analysert et antall scenarioer. Denne analysen viser at:

• Hvis colocation-segmentet fortsetter med samme vekst som det har hatt de siste årene (15% per år), med langsom vekst i edge-segmentet og ingen hyperscale-datasentre, vil datasenterindustrien i Norge understøtte:
  • Totalt 8.100 ansatte i 2025, primært pga. colocation
  • Totalt 15.000 ansatte i 2030
  • Et BNP-bidrag på 10,2 milliarder NOK i 2025, primært pga. colocation
  • Et BNP-bidrag på 18,9 milliarder NOK i 2030

• Hvis colocation-segmentet merker en litt svakere vekst enn de siste årene (10 prosent per år), mens edge-segmentet vokser raskere frem (ca. 300 MW i 2030) og det ikke kommer noen hyperscale-datasentre til Norge, vil datasenterindustrien i Norge understøtte:
  • Totalt 8.900 ansatte i 2025, primært pga. colocation
  • Totalt 18.200 ansatte i 2030
  • Et BNP-bidrag på 11,1 milliarder NOK i 2025, primært pga. colocation
  • Et BNP-bidrag på 22,1 milliarder NOK i 2030

• Hvis colocation-segmentet merker en svakere vekst enn de siste årene (5% per år) og edge-segmentet vokser frem som i scenario A (ca. 200 MW i 2030), mens det kommer 75 MW hyperscale-kapasitet til Norge hvert annet år i perioden fra og med 2022, (i alt fem fasiliteter på 75 MW hver, totalt 375 MW i 2030), vil datasenterindustrien i Norge understøtte:
  • Totalt 6.700 ansatte i 2025, primært pga. colocation
  • Totalt 12.100 ansatte i 2030
  • Et BNP-bidrag på 8,3 milliarder NOK i 2025, primært pga. colocation
  • Et BNP-bidrag på 15,1 milliarder NOK i 2030

• Hvis colocation-segmentet fortsetter veksten som i de siste årene (15 prosent per år), dvs. som i scenario A og edge-segmentet vokser raskere frem (ca. 300 MW i 2030), dvs. som i scenario B samtidig som det kommer 75 MW hyperscale-kapasitet til Norge hvert annet år i perioden fra og med 2022 (i alt fem fasiliteter på hver 75 MW, totalt 375 MW i 2030), dvs. som i scenario C, vil datasenterindustrien i Norge understøtte:
  • Totalt 11.100 ansatte i 2025, primært pga. colocation
  • Totalt 24.900 ansatte i 2030
  • Et BNP-bidrag på 14,0 milliarder NOK i 2025, primært pga. colocation
  • Et BNP-bidrag på 30,9 milliarder NOK i 2030

Datasenterindustrien representerer en vekstmulighet for Norge og det er vår vurdering at samfunnsbidraget i 2030 kan økes til 20-30 milliarder NOK (i dagens priser), hvis de rette betingelser er til stede.

Til slutt har vi gjennom ekspertintervjuer, arbeidsmøter med bransjen og egne analyser identifisert en rekke kritiske elementer, som må forventes å ha størst innvirkning på muligheten for å realisere potentsialet. Analysen peker på to kritiske elementer for å realisere potensialet:

• Forutsigbarhet i rammebetingelser – strøm, elavgift, moms og anleggsbidrag: Datasenterbransjen er en investeringskrevende bransje, hvor aktørene investerer inntil 1 milliard NOK av gangen. Derfor er det uhyre viktig for bransjens vekst at det er forutsigbarhet i rammebetingelser relatert til strømpris, skatter og avgifter. Status som kraftkrevende industri med de skatteforhold og strømpriser det medfører er derfor et helt avgjørende premiss for fortsatt vekst i datasenterindustrien.
• Et bedre og raskere regime for saksbehandling relatert til konsesjoner og godkjenninger for økt strømkapasitet: Datasenterindustrien vokser raskt og industrien har behov for å raskt igangsette nye etableringer eller utvidelser for å kunne følge markedets behov. Bransjen regner med en byggetid på 12-14 måneder for å oppføre et gjennomsnittlig datasenter på 5-10 MW.

I den forbindelse kan saksbehandlingen relatert til konsesjoner og godkjenninger for økt strømkapasitet bli en vesentlig flaskehals, som kan forsinke prosessen og dermed veksten i datasenterindustrien, og markedsaktørene nevner eksempler på at det tar lenger tid å få godkjennelsen enn det tar å bygge hele datasenteret.

For å realisere potensialet i datasenterindustrien er det behov for et bedre og raskere regime for saksbehandling relatert til konsesjoner og godkjenninger for økt strømkapasitet. For å realisere disse store potensialene må det identifiseres pragmatiske og målrettede løsninger på de kritiske og viktige elementene som denne rapporten belyser og disse løsninger må implementeres med fokus på gjennomføring.